Trivia Racing

TRIVIA er en klassisk kappseilingsbåt i 12mR-klassen. Disse båtene omtales ofte som "Twelves" eller "12 Metres". 12mR-klassen ble definert i 1906 og ble brukt frem til 1987 for å skape noen av de mest konkurransedyktige kappseilasbåtene i sin tid. Båtene er faktisk ikke 12 meter lange, men mellom 19 og 22 meter. 12 er det maksimale resultatet av en formel som kombinerer lengde i vannlinjen, differansen mellom hudomkrets og kjettingomkrets, fribord og seilareal:

(L+2d-F+√S)/2.37 = 12

Mellom 1958 og 1987 ble 12mR-klassen brukt i America's Cup, det eldste og mest prestisjefylte trofeet innen sport. Men allerede før det hadde Twelves vært svært populære blant de rike og berømte eierne av kappseilingsbåter på slutten av trettitallet, spesielt i Storbritannia, Skandinavia, USA og Tyskland.

TRIVIA ble bygget av Camper & Nicholsons for Vernon W. MacAndrew i 1937, og samme år begynte den å konkurrere med de andre Twelve-meterne med gode resultater og ble klassifisert på førsteplass i sin klasse. I 1938 styrte MacAndrew henne med så stor suksess at han vant 21 priser under Cowes Week, deriblant King's Cup. Begge sesongene hadde EVAINE, en annen Charles Nicholson-design, ligget på en meget god andreplass, og YACHTING MONTHLY skrev derfor at "kampen mellom de to båtene har gitt engelsk kappseilas et nytt kapittel, som til og med kan sammenlignes med tidligere tiders kappseilas".

Sesongen 1939 markerte et gjennombrudd for tolvmeteren som den dominerende klassen i internasjonal seilsport. De ledende yachtdesignerne og verftene som tidligere hadde bygget de gigantiske J-klasse-yachtene til America's Cup, vendte nå fokuset mot 12-metersklassen. William Fife bygde FLICA II for Hugh Goodson, Alfred Mylne tegnet JENETTA for Sir William Burton, Charles Nicholson leverte TOMAHAWK til Sir Thomas Sopwith og Olin Stephens tegnet VIM for Harald S. Vanderbilt. Selv om det skulle ta ytterligere to tiår før America's Cup fortsatte med Twelves, var denne sesongen et første glimt av hva som skulle komme. Spesielt VIM og FLICA introduserte mange nyvinninger, som tanktesting, aluminiumsmaster, ror-trimplan, stangrigg og kaffekverner. TRIVIA og EVAINE holdt likevel stand og vant til og med en rekke seilaser igjen, men VIM dominerte klart sesongen. Det var et generasjonsskifte der William Fife, Alfred Mylne, Johan Anker og Charles Nicholson måtte overlate fremtiden til den unge Olin Stephens, som skulle dominere America's Cup de neste fire tiårene.

Andre verdenskrig satte en stopper for regattaene for tolvmeterne i Storbritannia. Vernon MacAndrew omkom 22. juni 1940 da en tysk magnetisk mine senket yachten Campeador, som var ombygd til patruljefartøy. Hans patriotiske, modige og uselviske holdning er beskrevet i Cecil Hunts bok "The Gallant Little Campeador".

Etter krigen ble TRIVIA solgt til Charles Ulrick Bay, en amerikansk industrimann og USAs ambassadør i Norge, hvor hun seilte fra 1948 til 1958 under sitt nye navn Norsaga.

I løpet av denne tiden hadde Norge en stor flåte med over 20 båter. Mange av dem var Anker-konstruksjoner, men klassens popularitet hadde åpenbart også tiltrukket seg en rekke andre 12-metere fra hele Europa. Rick Bay promoterte 12-meters kappseilas ganske aktivt, og en gruppe tolvere, inkludert Noresca, Vema III, Figaro VI, Blue Marlin og Thea, kappseilte regelmessig mot Norsaga i Oslofjorden frem til Bay døde i desember 1955.

Den originale loggboken fra denne perioden gir oss noen inntrykk av tiden. Bay inviterte ofte gjester fra USA samt andre ambassadører og venner fra Norge. I sommerhelgene seilte de i fjorden mellom Oslo og Hankø, og noen ganger gikk turen helt til vestkysten av Sverige. Den første siden i loggboken er signert av den norske kongefamilien, kronprins Olav og prinsesse Märtha med barna Ragnhild, Astrid og Harald, Norges nåværende konge. Prins Harald var 12 år gammel på den tiden, noe man kan se av hans barnlige håndskrift. Noen andre gjestesitater: "Den vakreste dagen denne sommeren!","... et herlig og uforglemmelig cruise på svenskekysten", "Den hyggeligste søndagen sommeren 1954".

Etter at Rick Bay døde, fortsatte hans kone Josephine å seile Norsaga med gjester frem til sommeren 1958.

I 1959 brakte Lord Craigmyle TRIVIA tilbake til Cowes og organiserte Red Duster Syndicate som planla en America's Cup-utfordring i 1962. Men da Australia deltok i America's Cup med GRETEL, måtte den britiske kampanjen vente til 1964 med en ny utfordring. I 1963 modifiserte John Arthur Robb TRIVIA til å være en prøvehest for utvelgelsen av 1964-utfordreren. Sommeren 1963 vendte TRIVIA tilbake til Cowes Week og slo etter 25 år igjen hele den britiske 12-metersflåten, inkludert Evaine, Vanity, Sceptre, Flica II og til og med den nye båten Sovereign. I mai og juni 1964 deltok hun i de offisielle britiske prøveseilasene med nitten seilaser mellom Sovereign, Kurrewa, Flica, Sceptre og TRIVIA (som Norsaga). Deretter ble hun fraktet til USA for å fortsette treningen av Sovereign og delta i utvelgelsesprøver for å finne utfordreren mellom Sovereign og Kurrewa. Etter America's Cup i 1964 ble hun solgt i USA til Harry J. Ziemann som seilte henne på Lake Michigan.

I Chicago-Mackinac-racet i 1968 viste TRIVIA hva hun kunne gjøre under de mest formidable værforholdene på femtisju år. En rekordflåte på 185 båter, kremen av Great Lakes' dypvannsflåte, startet den 333 sjømil lange seilasen til Mackinac Island. Men bare 157 båter kom i mål i den tøffeste seilasen siden 1911. 28 båter ble tvunget til å avbryte seilasen på grunn av vindkast på mellom 50 og 60 knop. TRIVIA var første båt i mål, etterfulgt av en annen tolvmeters MITENA. TRIVIA seilte faktisk på historiens femte raskeste tid: 37 timer og 40 minutter. Året etter vant hun den samme seilasen i svært lett vind på 60 timer og 29 minutter.

På 70-tallet seilte TRIVIA fortsatt i Amerika under navnet PHOENIX, helt til hun sank etter en ulykke. Vraket ble hentet tilbake til England på midten av 80-tallet og ble oppbevart der i flere år for å bli restaurert.

I 1991 ble TRIVIA endelig totalrestaurert av de italienske yachtdesignerne Giorgetti & Magrini hos Camper & Nicholson i Gosport. Restaureringen fulgte strengt den opprinnelige designen og konstruksjonen. Alle materialer og komponenter er identiske eller tilsvarende det som ble brukt i 1937.

Frem til 2000 hadde hun Monaco som hjemmehavn, og hun deltok i europamesterskapet for tolvmetere og oppnådde gode resultater. Hun vant blant annet Porto Cervo-regattaen og Coupe des Yacht Club de France i 1993 og Voiles de Saint Tropez i 2000.

I august 2001 deltok TRIVIA i 150-årsjubileet for America's Cup i Cowes. Dermed var hun tilbake i farvannet i Solent, der hun opprinnelig ble bygget og også restaurert. 36 Twelve Meters fra hele verden deltok i denne unike begivenheten som brakte tilbake en epoke med virkelig eksepsjonell kappseilas.

Siden 2002 har TRIVIA igjen seilt i Østersjøen sammen med den nordiske flåten av tolvmetere og har vunnet en rekke regattaer, blant annet Robbe & Berking Cup i Flensburg og Europa-uken i Svendborg i 2003.

I 2007 returnerte TRIVIA til Middelhavet sammen med mange andre 12-metere for å feire meterklassens 100-årsjubileum med en serie regattaer, Centennial Tour. TRIVIA vant 10 av de 18 regattaene i Valencia, Porto Cervo, Cannes og Saint Tropez og endte på førsteplass sammenlagt i Vintage Division for båter fra før andre verdenskrig.

I 2008 var hun tilbake i Østersjøen i forbindelse med 12-meter-VM i Flensburg, der hun tok en flott andreplass bak Prada-teamet på Nyala og endte på førsteplass sammenlagt i Baltic 12 Metre Cup.