TRIVIA er en klassisk regattabåt i 12mR-klassen. Disse båtene kalles ofte «Twelves» eller «12 Metres». Reglene for 12mR-klassen ble fastsatt i 1906 og ble brukt frem til 1987 for å skape noen av datidens mest konkurransedyktige regattabåter. Båtene er faktisk ikke 12 meter lange, men mellom 19 og 22 meter. 12 er det maksimale resultatet av en formel som kombinerer lengde i vannlinjen, forskjellen mellom skrogets omkrets og kjettingens omkrets, fribord og seilareal:

(L+2d-F+√S)/2,37 = 12

Mellom 1958 og 1987 ble 12mR-klassen brukt i America’s Cup, den eldste og mest prestisjefylte trofeet i idretten. Men allerede før det hadde «Twelves»-båtene vært svært populære blant de rike og berømte eierne av regattabåter på slutten av 1930-tallet, særlig i Storbritannia, Skandinavia, USA og Tyskland.

TRIVIA ble bygget av Camper & Nicholsons for Vernon W. MacAndrew i 1937, og samme år begynte hun å konkurrere mot de andre tolvmeterbåtene, hvor hun oppnådde utmerkede resultater og ble rangert på førsteplass i sin klasse. I 1938 styrte MacAndrew henne så suksessfullt at han under Cowes Week vant 21 priser, inkludert King’s Cup. I begge sesongene hadde EVAINE, en annen båt designet av Charles Nicholson, kommet på en svært knapp andreplass, og derfor skrev YACHTING MONTHLY at«kampen mellom de to båtene har lagt et nytt kapittel til engelsk seiling, som kan sammenlignes med de fra fortiden.»

Sesongen 1939 markerte et gjennombrudd for 12-meterklassen som den dominerende klassen i internasjonal seiling. De ledende yachtdesignerne og verftene, som tidligere hadde bygget de gigantiske J-klasse-yachtene til America’s Cup, vendte nå oppmerksomheten mot 12-meterklassen. William Fife bygde FLICA II for Hugh Goodson, Alfred Mylne tegnet JENETTA for Sir William Burton, Charles Nicholson leverte TOMAHAWK til Sir Thomas Sopwith, og Olin Stephens tegnet VIM for Harald S. Vanderbilt. Selv om det skulle ta ytterligere to tiår før America’s Cup fortsatte med 12-meterne, ga denne sesongen et første glimt av hva som skulle komme. Spesielt VIM og FLICA innførte mange nyvinninger, som tanktesting, aluminiumsmaster, trimfliker på roret, stangrigging og «kaffekverner». Likevel holdt TRIVIA og EVAINE seg godt og vant til og med en rekke løp igjen, men VIM dominerte sesongen klart. Det var et generasjonsskifte innen design, der William Fife, Alfred Mylne, Johan Anker og Charles Nicholson måtte overlate fremtiden til den unge Olin Stephens, som skulle dominere America’s Cup i de neste fire tiårene.

Andre verdenskrig satte en stopper for regattaene for tolvmeterbåtene i Storbritannia. Vernon MacAndrew omkom 22. juni 1940 da en tysk magnetmine senket yachten hans, Campeador, som var ombygd til et patruljefartøy. Hans patriotiske, modige og uselviske holdning er beskrevet i Cecil Hunts bok «The Gallant Little Campeador».

Trivia 2003 i Østersjøen © Thanos Efthimiadis

Etter krigen ble TRIVIA solgt til Charles Ulrick Bay, en amerikansk industriist og USAs ambassadør i Norge, hvor hun seilte fra 1948 til 1958 under sitt nye navn Norsaga.

I denne perioden hadde Norge en stor flåte av 12-metere med over 20 båter. Mange av dem var Anker-konstruksjoner, men klassens popularitet hadde åpenbart også tiltrukket en rekke andre 12-metere fra hele Europa. Rick Bay var svært aktiv i å fremme 12-metersseiling, og en gruppe 12-metersbåter, blant annet Noresca, Vema III, Figaro VI, Blue Marlin og Thea, konkurrerte jevnlig mot Norsaga i Oslofjorden frem til Bay døde i desember 1955.

Den originale loggboken fra denne perioden gir oss et innblikk i den tiden. Bay inviterte ofte gjester fra USA, samt andre ambassadører og venner fra Norge. De seilte på sommerhelgene i fjorden mellom Oslo og Hankø og dro noen ganger så langt som til Sveriges vestkyst. Første side i loggboken viser signaturene til den norske kongefamilien, kronprins Olav og prinsesse Märtha sammen med barna Ragnhild, Astrid og Harald, som i dag er konge av Norge. Prins Harald var 12 år gammel på den tiden, noe man kan se på hans barnslige håndskrift. Noen andre sitater fra gjestene: «Den vakreste dagen denne sommeren!», «… en herlig og uforglemmelig seiltur langs den svenske kysten», «Den hyggeligste søndagen sommeren 1954».

Etter at Rick Bay døde, fortsatte hans kone Josephine å seile med Norsaga og ta imot gjester helt frem til sommeren 1958.

I 1959 brakte Lord Craigmyle TRIVIA tilbake til Cowes og organiserte Red Duster Syndicate, som planla en utfordring i America's Cup i 1962. Men da Australia deltok i America's Cup med GRETEL, måtte den britiske kampanjen vente til 1964 med en ny utfordring. I 1963 modifiserte John Arthur Robb TRIVIA for å bruke den som testbåt i utvelgelsen av utfordreren for 1964. Så sommeren 1963 vendte TRIVIA tilbake til Cowes Week og slo etter 25 år igjen hele den britiske 12-metersflåten, inkludert Evaine, Vanity, Sceptre, Flica II og til og med den nye båten Sovereign. I mai og juni 1964 deltok hun i de offisielle britiske uttakskampene med nitten løp mellom Sovereign, Kurrewa, Flica, Sceptre og TRIVIA (under navnet Norsaga). Hun ble deretter fraktet til USA for å fortsette treningen mot Sovereign i uttakskampene som ble organisert for å kåre utfordreren mellom Sovereign og Kurrewa. Etter America's Cup i 1964 ble hun solgt i USA til Harry J. Ziemann, som seilte henne på Lake Michigan.

I Chicago-Mackinac-regattaen i 1968 beviste TRIVIA hva hun var i stand til under de tøffeste værforholdene på femti-syv år. En rekordstor flåte på 185 seilbåter, kremen av dyptvannsflåten på De store innsjøene, startet det 333-mile lange løpet mot Mackinac Island. Men bare 157 seilbåter fullførte løpet, som var det tøffeste siden 1911. 28 seilbåter ble tvunget til å bryte løpet på grunn av vindkast på 50 til 60 knop. TRIVIA var den første båten over målstreken, etterfulgt av en annen tolvmetersbåt, MITENA. TRIVIA seilte faktisk den femte raskeste tiden i historien: 37 timer og 40 sekunder. Året etter vant hun igjen løpet i svært svak vind på 60 timer og 29 minutter. I 1970 kom Ted Turner først i mål med sin 12-meters AMERICAN EAGLE.

I løpet av 70-tallet seilte TRIVIA fortsatt i Amerika under navnet PHOENIX, inntil hun sank etter en ulykke. Vraket ble hentet tilbake til England på midten av 80-tallet og ble oppbevart der i flere år for å bli restaurert.

Trivia & Evaine 2008 © Sommerwerck

Trivia 1993 i Middelhavet

I 1991 ble TRIVIA endelig fullstendig restaurert av de italienske yachtdesignerne Giorgetti & Magrini hos Camper & Nicholson i Gosport. Restaureringen fulgte nøye den opprinnelige utformingen og konstruksjonen. Alle materialer og komponenter er identiske med eller ligner på det som ble brukt i 1937.

Frem til 2000 var Monaco hennes hjemmehavn, og hun deltok i EM for tolvmetere, hvor hun oppnådde noen gode resultater. Hun vant blant annet Porto Cervo-regattaen og Coupe des Yacht Club de France i 1993, samt Voiles de Saint Tropez i 2000.

I august 2001 deltok TRIVIA i 150-årsjubileet for America’s Cup i Cowes. Dermed var hun tilbake i farvannet ved Solent, der hun opprinnelig ble bygget og også restaurert. 36 tolvmetersbåter fra hele verden deltok i dette unike arrangementet, som brakte tilbake en epoke med virkelig eksepsjonelle seilregattaer.

Siden 2002 har TRIVIA igjen seilt i Østersjøen sammen med den nordiske flåten av 12-metersbåter og har vunnet en rekke regattaer, blant annet Robbe & Berking Cup i Flensburg og Europe Week i Svendborg i 2003.

I 2007 vendte TRIVIA tilbake til Middelhavet sammen med mange andre 12-metersbåter for å feire 100-årsjubileet for Metre-klassen med en serie regattaer, Centennial Tour. TRIVIA vant 10 av de 18 seilasene i Valencia, Porto Cervo, Cannes og Saint-Tropez og endte på førsteplass sammenlagt i Vintage-divisjonen for båter fra før andre verdenskrig.

I 2008 var hun tilbake i Østersjøen for 12-meter-verdensmesterskapet i Flensburg, hvor hun tok en utmerket 2. plass bak Prada-teamet på Nyala og endte på førsteplass totalt i Baltic 12 Metre Cup.